Psykolade har skrevet en post om spørsmålene man får når man er adoptert, og jeg kjenner meg igjen selv om jeg ikke er det selv. Min beste venninne da jeg var yngre var adoptert fra India, og jeg husker så godt oppfølgingsspørsmålet som alltid kom etter at folk hadde spurt hvor hun var fra: “jaa, men hvor er du egentlig fra?”...
Jeg er vant til å skjønne at jeg er mann i følge mange definisjoner. Når psykologtesten i den teite menn og kvinner boka (og på NRK) avslører at jeg er enten mann eller lesbisk, når kvinner i fellesskap klager på mennene sine og jeg automatisk begynner å forsvare meg selv, når menn klaget over damer og jeg nikket gjenkjennende fordi det samme...
Jeg har sett med litt forundring på utseendedebatten som selvfølgelig blusset opp i forbindelse med kvinnedagen. Ikke fordi det overrasket meg at den kom, men fordi den splitter i et forsøk på aksept, og skaper to sider som begge gjør det samme og oppfatter den andre siden likt. Jeg ser det som en sirkel....
Skolemassakrer begynner å bli en årlig gjenganger i nyhetene, sammen med debatter om hvordan sånt kan skje. Det er jo ikke sånn at tanken på å finne et våpen og skyte en masse personer før man tar sitt eget liv er en tanke som noen gang har streifet folk flest, uansett hvor dårlig dag man skulle ha, noe som gjør...
